For skoler og lærere

Noen tanker om hvordan man kan bruke KublaKan i undervisningen

Konsolidere og repetere kunnskap

Dekke deler av kompetansemål

Vi som har laget KublaKan tror ikke at videoer kan erstatte lærere eller klasseromsundervisning. Vi jobber begge som norsklærere til daglig, og har selv erfart både hva undervisningsvideoer kan, og hva de ikke kan gjøre. De fleste som bruker KublaKan, bruker det som et supplement til vanlige lærebøker, eller istedenfor vanlige lærebøker – ikke istedenfor undervisning.

De siste årene har vi brukt KublaKan aktivt i våre egne klasser. Her er noen tanker om hvordan KublaKan kan brukes i undervisningen, basert på erfaringer vi har gjort oss.

Introdusere nye emner

Slik vi opplever det er norsk et fag noen elever liker veldig godt, mens andre sliter med motivasjonen og opplever lite mestringsfølelse. Etter at vi begynte å bruke KublaKan, gir vi ofte elever i hjemmelekse å se en «kort sagt-video», en slags oppsummeringsvideo på rundt 10 minutter, før vi skal starte med et nytt emne – for eksempel «norrøn litteratur» eller «språkhistorie på 1800-tallet».

Elevene er vant til å se korte videoer om ulike emner på Youtube og i lignende kanaler, og mange, også mange av de som ikke nødvendigvis ser på seg selv som skoleflinke, ser ut til å ha lettere for å ta til seg informasjon når denne blir formidlet i et enkelt språk, understøttet av lyd, bilde og tekst på skjermen samtidig. Vår erfaring er at det få alle til å se en kort video før man starter opp med et nytt emne, kan gjøre at nivåforskjellene i klassen blir mindre, fordi færre faller utenfor, og man slipper å ha en klasse som er «todelt», der noen er godt forberedt, mens andre ikke har noen anelse om hva som skal skje. Dette har, i alle fall for oss, gjort det lettere å ha engasjerende samtaler i klassen, drive med gruppearbeid, og så videre.

Det er lett å lenke til videoene på KublaKan i diverse læringsplattformer som Itslearning og Canvas. Alle våre elever har sin egen bruker på KublaKan, og mange av dem sier at de ofte «streamer» videoer som gis i lekse på vei til og fra skolen, siden de uansett må sitte på bussen, eller på trikken, og de alltid har mobiltelefonen og et par øreplugger tilgjengelig. Alle lekser kan selvsagt ikke være å se norskvideoer på mobilen, eller å høre innleste tekster av Kielland og Skram, for eksempel, men vi har merket en klar oppgang når det gjelder hvor mange som møter forberedt til timen, sammenlignet med tidligere. Dette har gjort jobben med å undervise lettere og morsommere, i alle fall for oss.

Konsolidere og repetere kunnskap

Med én gang vi er ferdige med et emne, etter å ha jobbet med det en stund, pleier vi å be elever å se «kort sagt-videoen» om det aktuelle emnet på nytt, for liksom å minne seg selv på noe av det som er viktigst å vite om emnet, og få kunnskapen til å «sette seg» bedre. Ifølge mange av elevene våre gir det å se en «kort sagt-video» om et emne, etter å ha jobbet grundig med stoffet over en periode, mestringsfølelse og motivasjon. Når man jobber i dybden med et emne, er det fort gjort å miste litt oversikt. Ved å «zoome ut» litt til slutt, får man oversikt og kontroll, i tillegg til at man ofte får frisket opp et par ting man hadde glemt.

Vi har også gitt elevene i lekse å se en kort sagt-videoen en måneds tid etter at vi er ferdig med et emne, og deretter på nytt etter 3-4 måneder. Det tar bare 10 minutter å se videoen, men det å bruke litt tid på å «friske opp kunnskapen», er svært nyttig for å få elever til å holde på kunnskapen over tid. Og jo mer av kunnskapen som sitter, jo lettere er det å jobbe med andre ferdigheter, for eksempel å gjøre rede for eller drøfte norskfaglige temaer, enten muntlig eller i skriftlige fagartikler.

For å differensiere

Noen ganger er det store nivåforskjeller i en klasse, og ulike elever trenger ulike utfordringer. På KublaKan finnes det mer enn bare korte videoer om norskfaglige emner. Vi har også flere timer med «modellanalyser» av tekster, og flere lengre videoserier som går mer i dybden på ulike verk. For eksempel går vi gjennom Jeppe på Bjerget av Holberg, på 44 minutter», Vi har 31 minutter om Kiellands roman Gift, 46 minutter om Jon Fosses drama Nokon kjem til å Kome, 49 minutter om Zeshan Shakars Tante Ulrikkes vei, 49 minutter om den norrøne sagaen om Ravnkjell Frøysgode, for bare å nevne noe.

Enkelte elever har kanskje nok med å lese noen små utdrag av sagaen om Gunnlaug Ormstunge, for eksempel. Andre elsker å lese, eller er veldig ambisiøse, og vil kunne ha glede av å lese en annen saga i tillegg til, eller istedenfor den resten av klassen snakker om. Kanskje leser man en novelle av Kielland i timen, men med KublaKan blir det også lettere for enkelte elever å jobbe med Gift på egen hånd.

Selv har vi gode erfaringer med å gi interesserte elever ekstra tekster å jobbe med, når det finnes dybdeanalyser tilgjengelig, for eksempel om Roy Jacobsens roman Vidunderbarn , eller Hanne Ørstaviks roman Kjærlighet. Disse videoene kan fungere som støtte for elevene mens de ellers arbeider selvstendig med stoffet. 

Slik vi erfarer det, klarer gjerne de mest selvstendige elevene å få mye ut av tekster på egen hånd, så lenge de har et sted å gå til for få ideer og inspirasjon. Det å ha videoanalyser tilgjengelig har spart oss for mye ekstraarbeid med å veilede enkeltelever. Ofte holder det med noen korte samtaler om teksten underveis, noe som frigir tid til andre oppgaver.

Mange elever sier også at de har stor nytte av å se videoanalyser før de skal lese en vanskelig tekst, som en slags strategi. De sier at det får dem til å lese mer oppmerksomt, siden de vet hva de ser etter, og at dette gjør at de får mer ut av teksten, og større glede av å lese.

Man kan også differensiere ved å la elever prøve seg på andre og kortere tekster som det finnes videoanalyser av. La oss si at klassen jobber med romantikken, og leser dikt av Wergeland og Welhaven. Hvis noen elever får lite ut av Wergelands dikt, fordi de er tunge og abstrakte, så kanskje de kan lese H.C. Andersens korte eventyr om «Piken med svovelstikkene» i stedet, som det finnes en 12 minutters analyse av på KublaKan. Språket her er mye enklere, og det man leser er mindre abstrakt, men i stor grad vil man finne mange romantiske trekk også her, og det er lett å lese teksten i lys av den konteksten den ble skrevet i, og slik sett langt på vei dekke de kompetansemålene man skal dekke.

Eller kanskje man kan gi et par av de mest ivrige elevene i oppgave å analysere «Piken med svovelstikkene», og å finne romantiske trekk i teksten uten å se analysen på KublaKan først. Deretter kan elevene se analysen, og sammenligne denne med deres egne og hverandres analyser. Etter det igjen, kan de reflektere over hva de selv er fornøyd med å ha sett i sin egen analyse, hva de synes er de beste og svakeste poengene med hverandres analyser, og eventuelt om det er ting ved analysen på KublaKan som de er uenige i, eller som de savner. Kanskje er det da duket for en god faglig diskusjon? I vår er faring er det å finne styrker og svakheter ved andres analyser, for eksempel en analyse på KublaKan, en god måte å trene på, for bli en kritisk og dyktig leser.

«Fylle på med fagkunnskap» før man skal trene på ferdigheter

Som lærere er vi begge tilhengere av å jobbe med tidligere gitte eksamensoppgaver i undervisningen, siden disse ofte legger til rette for at elevene kan vise flere ulike ferdigheter samtidig. Men ofte kan det i vår erfaring være lurt å prøve å isolere enkelte ferdigheter man vil øve på. La oss ta skrivetrening, for eksempel. Av og til er det en fordel å la elevene øve på selve skrivingen, altså på å formulere seg i skrift, og la dem slippe å bruke for mye krefter på å forstå teksten man skal analysere, å finne frem til hva man skal skrive om, og så videre.

Til skriftlig eksamen i hovedmål våren 2020 var det en kortsvarsoppgave hvor elevene ble bedt om lese en sammensatt tekst fra flyselskapet Widerøe, si hva som var tekstens hovedformål, og gjøre rede for bruken av appellformen etos. På KublaKan har vi to episoder på til sammen 24 minutter om hvordan det går an å tenke når man skal løse denne oppgaven.

Det å gi slike videoer i hjemmelekse har vi opplevd at kan være nyttig når man vil frigjøre mest mulig tid til skrivetrening i timene. Elever kan se analysen på KublaKan, ta notater underveis, og deretter kan de bruke noen av poengene i et kortsvar som de skriver selv. Vi opplever at denne typen øvelser har mye for seg. Elever som sliter med å komme i gang med skrivingen blir gjerne mindre rådville. Med en liste på noen punkter de vil ha med i oppgaven sin, blir det lettere å skrive. De mer ambisiøse elevene får ofte trent på hvordan de skal strukturere teksten og setningene sine, for å få med flest mulig gode poenger. De som skriver fort, kan også gjerne skrive 2-3 forskjellige kortsvar, med litt ulik struktur og litt ulike poenger fra gang til gang, for liksom virkelig å få sjangeren inn i fingrene.  

Skal elever løse en kortsvarsoppgave hjemme eller i timen der oppgaven er å gjøre rede for modernistiske trekk i et dikt av Rolf Jacobsen, for eksempl, kan man be elevene å se «kort sagt-videoen» om modernisme på KublaKan før økten starter, slik at de har friskt i minne hva modernisme er, og hva som er noen av de viktigste kjennetegnene. En feil mange elever gjør når de svarer på slike oppgaver er at de skriver generelt om modernismen eller om kjennetegn på modernisme, heller enn å skrive om konkrete modernistiske trekk i den teksten de har foran seg. Hvis elever «reproduserer» det som sies på KublaKan snarere enn å skrive selvstendig om teksten de har fått, er dette en ypperlig anledning for læreren til å si fra til elevene at dette blir slått ned på, på eksamen.

Dekke deler av kompetansemål

Undervisningen pleier etter vårt syn å bli best når lærere kan undervise på den måten de selv mener er mest hensiktsmessig. Det er tross alt vi som kjenner elevene best. Noen klasser trenger for eksempel mer skrivetrening enn andre, og fra tid til annen hender det at en klasse plutselig kan bli veldig engasjert i et emne man holder på med, og da er det dumt å ikke utnytte dét. Lærere bør etter vårt syn ha mest mulig frihet til å tilpasse undervisningen sin til ulike klasser og forskjellige situasjoner.

Norskfaget er imidlertid stort, med mange kompetansemål, og mange krav til forskjellige ferdigheter elevene skal mestre, både skriftlig og muntlig. Et skoleår går dessuten går sjelden helt som planlagt. Den rene og skjære mengden av ting som skal dekkes, gjør at man lett kan kjenne på stress når det gjelder å «komme gjennom hele læreplanen» og få dekket alle kompetansemålene.

Etter at vi begynte å bruke videoer i tillegg til undervisning, har det blitt enklere å legge noe av den rene informasjonsformidlingen som lekser, som elevene ser på egen hånd. Dette har gitt oss mer kontroll over hva vi bruker tid på i timene. For eksempel jobber vi mer og grundigere med tekst nå enn tidligere, og vi stresser mindre. Jobber vi med en tekst i timen, og vi merker at elevene er engasjerte, og at forholdene ligger til rette for god læring, kan nå vi oftere enn før tillate oss å bruke en time eller to ekstra på dette, uten å være redde for å havne på etterskudd. Med videoer er det nemlig lett å hente seg inn igjen senere.

Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag