Nyere skjønnlitteratur

en analyse i ni episoder

Zeshan Shakars roman Tante Ulrikkes vei (2017)

I Zeshan Shakars roman Tante Ulrikkes vei (2017) følger vi livene til to andregenerasjons innvandrergutter fra Stovner i Oslo, gjennom en periode på fem år. Samtidig som den er en oppvekstroman, tar boken opp temaer som kulturmøter, fremmedgjorthet og utenforskap.

Den ene av bokens hovedpersoner – Mo – er skoleflink og «godt integrert», men opplever at han ikke passer riktig inn noe sted – hverken i oppvekstmiljøet, på universitetet, eller andre steder.

Den andre hovedpersonen – Jamal – identifiserer seg ikke på noen måte med det tradisjonelt norske, men med Stovner, miljøet på gaten og amerikansk gangster-rap.

Store deler av romanen er skrevet på multietnolekt, noe som gjør den til en fascinerende og annerledes leseropplevelse.

Analysen er av og med Jostein Christensen.

 

en analyse i fem episoder

Yahya Hassans dikt «Barndom» (2013)

Den danske poeten Yahya Hassans første diktsamling, fra 2013, fikk mye oppmerksomhet da den kom ut. Boken handler mye om Hassans egen opplevelse av det å vokse opp som innvandrerbarn i Danmark. Diktene hans kan være et godt utgangspunkt for å «drøfte kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i samtidstekster», og er slikt sett relevant i norskfaget.

Denne videoserien er en presentasjon og analyse av Hassans dikt «Barndom».

Hassan døde 29. april 2020 – bare 24 år gammel. Videoanalysen ble laget noen måneder tidligere.

Analysen er av og med Asbjørn Odin Aag

 

en analyse i seks episoder

Helga Flatlands roman Bli hvis du kan. Reis hvis du må. (2010)

 

Helga Flatlands  debutroman Bli hvis du kan. Reis hvis du må. er en fortelling om livet til to gutter som etter hvert dør som soldater i Afghanistan, og om folk i bygda de har vokst opp i.

Romanen har fire deler, med hver sin førstepersons forteller. De fire fortellerne beskriver mange av de samme hendelsene, fra sine egne perspektiver, og i hvert sitt språk.

En analyse i seks episoder, av og med Asbjørn Odin Aag.

 

en analyse i syv episoder

Roy Jacobsens roman Vidunderbarn (2009)

 

Roy Jacobsens Vidunderbarn er en barndomsskildring, der handlingen er lagt til starten av 1960-tallet, på Årvoll, nederst i Groruddalen, nordøst i Oslo. Dette er det samme miljøet som forfatteren selv vokste opp i.

En analyse i syv episoder, av og med Asbjørn Odin Aag.

 

05:17

Virkelighetslitteraturen på 2000-tallet

En av de store tendensene i norsk litteratur siden 2000, er den såkalte «virkelighetslitteraturen». Dette er litteratur som utvisker skillet mellom fakta og fiksjon, ved å ligge veldig tett opp mot virkeligheten. Forfattere av virkelighetslitteraturen bruker faktiske hendelser og levende modeller som personer i romaner, og bøkene de skriver har gjerne et sterkt selvbiografisk preg, ved at de har en handling som er svært likt forfatternes egne liv.

Virkelighetslitteraturen har skapt en del debatt. Noen mener at de har blir utlevert i disse bøkene, og at forfatterne ærekrenker levende og døde familiemedlemmer, uten at man kan forsvare seg. Forfatterne svarer gjerne med at man ikke må misforstå: Dette er fiksjon, det er oppdiktet – samtidig som det er veldig likt, eller helt identisk med, virkeligheten.

Karl Ove Knausgård, Tomas Espedal og Vigdis Hjorth er tre forfattere som skriver denne typen litteratur.

en analyse i seks episoder

Hanne Ørstaviks roman Kjærlighet (1997)

Hanne Ørstaviks roman Kjærlighet har blitt stående igjen som et av de viktigste verkene i norsk litteratur på 1990-tallet.

Romanen handler om den selvopptatte moren Vibeke, og hennes åtte år gamle sønn Jon. Vi får lese om hvordan de begge legger ut på hver sin mørke og iskalde reise, en vinternatt i Finnmark. Gjennom beskrivelsen av tankene til de to, blir det tydelig hvor inderlig Jon elsker sin mor, og hvor lite hun bryr seg om ham.

Videoanalysen av Ørstaviks roman er av og med Jostein Christensen.

 

en analyse i seks episoder

Jon Fosses skuespill

Nokon kjem til å kome (1996)

Jon Fosse er en av Norges store samtidsforfatter internasjonalt de senere årene. Han har skrevet i flere ulike sjangre, men han er kanskje aller best kjent som dramatiker, altså som en som skriver skuespill. Nokon kjem til å kome er et av Fosses aller mest berømte og anerkjente, og har blitt spilt på teaterscener over hele verden.