Yahya Hassans dikt «Barndom»

Den danske poeten Yahya Hassans første diktsamling, fra 2013, fikk mye oppmerksomhet da den kom ut. Boken handler mye om hans egen opplevelse av det å vokse opp som innvandrerbarn i Danmark. Diktene hans kan være et godt utgangspunkt for å «drøfte kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i samtidstekster», og er slikt sett relevant i norskfaget.

Hassan døde 29. april 2020 – bare 24 år gammel. Denne analysen av hans dikt «Barndom» ble laget noen måneder tidligere.

06:29

Om forfatteren og forfatterskapet

10:38

Motiv, tema og budskap

05:34

Oppbygning, språk og virkemidler

01:06

Modernistiske trekk

01:39

Hvordan diktet tematiserer «kulturmøter»

 

Yahya Hassan – bakgrunn

Yahya Hassan ble født i 1995, i Århus i Danmark, av palestinske foreldre. Han har kalt seg selv for en «statsløs palestiner, med dansk pass». Barndommen hans var ifølge ham selv turbulent, med mye vold, foreldresvikt og kriminalitet. Høsten 2013 debuterte han med diktsamlingen Yahya Hassan, som tok av, og solgte mer enn 120 000 eksemplarer. Det var det meste en dansk poesisamling av en debutant, hadde solgt på over 40 år. Samlingen heter det samme som Hassan selv – Yahya Hassan – noe som gjør det nærliggende å forstå det som at den handler om ham selv, og hans liv og oppvekst. Nærmere bestemt handler mye av samlingen om Hassans egen opplevelse av det å vokse opp som innvandrerbarn i Danmark. I boken tar han blant annet et oppgjør med sin egen foreldregenerasjon av innvandrere, og med deler av Islam. Denne tematikken gjorde at diktsamlingen raskt ble knyttet til innvandringsdebatten i Danmark da den kom ut.

Yahya Hassan. Foto: Mogens Engelund, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=29567474

Yahya Hassans dikt «Barndom» – motiv

Den første halvdelen av diktet «Barndom» viser oss en situasjon hvor en far har stilt fem søsken på rekke. Han ser ut til å straffe dem for et eller annet, ved å slå dem med en kølle. Flere av barna gråter og søsteren tisser på seg. Det er også et element av psykisk terror her: Slagene telles høyt, og barna vet at de må strekke frem en hånd frivillig for å bli slått – hvis ikke blir det bare verre. Halvveis ut i diktet introduseres moren, som knuser tallerkener i oppgangen. Samtidig som TV-en i stuen, som er stilt inn på den arabiske kanalen Al-Jazeera, sender lyd og bilder av vold og ødeleggelse i Palestina. På dette punktet trekkes konflikten mellom Israel og Palestina inn i diktet. Det snakkes om bulldosere, om sinte protester, om flagg som brennes, og om det å få sin eksistens anerkjent. Derfra går vi tilbake til det lyriske jeget og søsknene igjen. Hjemme får de ikke lov til å snakke dansk, på skolen ikke lov til å snakke arabisk. Det virker som om heller det lyriske «vi»-et i diktet, barna i familien, kanskje, får eksistens anerkjent – hverken av familien hjemme, eller av samfunnet utenfor, de vokser opp i. Diktets siste linje er en gjentagelse av noe som er blitt sagt tidligere i diktet: et slag, et skrik, et tall.

Virkemidler i Yahya Hassans dikt

At diktet roper, ser man særlig gjennom det virkemiddelet som kanskje er aller lettest å legge merke til i Hassans dikt: Bruken av CAPS LOCK, altså det at han kun benytter seg av store bokstaver – versaler – når han skriver. Det er nærliggende å tolke dette som at diktet skal leses med høy stemme – nesten som et slags skrik. Et annet virkemiddel er setninger som hver for seg gir sterke inntrykk, slik som «fem børn på række og en far med en kølle», eller «den der lyd når slagene rammer», eller «flergråteri og en pøl av piss».Slike verselinjer er også med på å gjøre at diktet føles intenst. Et tredje virkemiddel er tittelen – «Barndom». Ordet «barndom» har gjerne positive konnotasjoner for folk; det får en til å tenke på noe fint. I Hassans dikt, derimot, er dette snudd på hodet.Ordet «barndom» ser for det lyriske jeget i stedet ut til å gi konnotasjoner til vold, gråt, ydmykelse, politikk, identitetskrise og skrik.

Hassan bruker heller ikke tegnsetting. Dette kan for det første gi et inntrykk av at ordene liksom strømmer ut, nærmest uten kontroll. For det andre gjør det kanskje at man innimellom må «må stoppe opp litt», for å lese mer nøye, og spørre seg hvilke verselinjer som egentlig henger sammen med hverandre. Dette er et grep mange modernistiske diktere har brukt siden tidlig på 1900-tallet, og Hassan fortsetter i den samme tradisjonen.

Yahya Hassans diktsamling Yahya Hassan, som diktet «Barndom» er hentet fra, kan bestilles fra bilioteket her.

Av Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag