Nasjonalromantikk

På 1800-tallet foregikk det et nasjonsbyggingsprosjekt i Norge. I kunst, litteratur og historieskriving forsøkte man å rendyrke visse ideer om hva som er typisk norsk, for å gi landet vårt en tydelig identitet. Innsamlingen av folkediktning og dialekter på 1840-tallet var også en viktig side av dette.

Enkelt sagt, var de tre viktigste forestillingene om det norske at nordmenn har røtter i vikingtiden, at bøndene har bevart folkesjelen, og at den norske naturen har formet nordmennene.

11:12

En introduksjon, og et raskt overblikk over dette emnet.

Maurits Hansens novelle «Luren» – innlest med tekst – 15:52

En av de første tekstene som var med på å skape forestillingene om hva som er typisk norsk, er Maurits Hansens nasjonalromantiske brevnovelle «Luren», fra 1819.

Folkediktning

Innsamlingen av folkediktning var en viktig del av nasjonsbyggingen. Folkediktning er kort sagt litteratur som ikke har noen kjent forfatter, og som har levd muntlig lenge før noen har skrevet den ned. Den er muntlig overlevert, gjerne i flere hundre år, på samme måte som den norrøne. Tre viktige former for folkediktning er eventyr, sagn, folkeviser.

22:15

Bjørnstjerne Bjørnsons «Ja, vi elsker dette landet»

I 1859 skrev Bjørstjerne Bjørnson diktet «Ja, vi elsker dette landet», som etter hvert ble regnet som Norges nasjonalsang. I dag kan de fleste nordmenn noen strofer at dette diktet utenat, og sangen synges på 17. mai, på store idrettsarrangementer, og i andre sammenhenger der nordmenn ønsker å markere sin nasjonalitet. Men hva handler egentlig dette diktet om? Hva er den historiske bakgrunnen for denne kjente teksten? I denne analysen ser vi nærmere på dette. Vi går gjennom strofe for strofe, og studerer særlig de historiske referansene.

En analyse i to episoder

Ivar Aasens dikt «Gamle Norig»

Etter at Ivar Aasen hadde reist rundt i landet og samlet dialektprøver på 1840-tallet, systematiserte han det hele, og lagde et nytt skriftspråk – landsmål, de vi i dag kjenner som nynorsk. Men for at et språk skal kunne leve behøves også tekster, så Aasen skrev diktsamlingen Symra i 1863. Et dikt herfra er det nasjonalromantiske “Gamle Norig”.

Poetisk realisme 1850 – 70

Etter 1850, i den epoken vi kaller poetisk realisme, fra 1850-70, begynner noen få forfattere å kritisere glansbildet nasjonalromantikken prøvde å male av den norske bonden. De viser hvordan bildet av den edle og prektige norske landsbygda er en løgn, eller i beste fall en overdrivelse. Eksempler på litteratur fra poetisk realisme er Bjørnstjerne Bjørnsons roman Synnøve Solbakken (1857) og Aasmund Olavsson Vinjes reisefortelling Ferdaminne frå sumaren 1860.

Bjørnson var en av dem som var med på å skape den norske identiteten, med sine romaner, dikt og skuespill. Synnøve Solbakken er en av hans mest kjente bondefortellinger. Den handler om to forelskede ungdommer i en bygd ute på landet. Her er innledningen til boken, og et utdrag fra kapittel 4.

På Bokselskap.no kan du lese Synnøve Solbakken på Bjørnsons opprinnelige dansk-norsk. Hvis du vil lese en modernisert utgave, kan du bestille romanen på biblioteket.

06:23

07:27

Aasmund Olavsson Vinjes Ferdaminne frå sumaren 1860 er det første store litterære verket skrevet på landsmålet, Ivar Aasens skriftspråk. Ferdaminne er en reisefortelling om opplevelsene Vinje hadde da han reiste, for det meste til fots, fra Christiania til Trondheim, sommeren 1860. Boken består av både prosa og poesi, og handler om hva han opplever på veien, og folk han møter. Ferdaminne bryter med de tidligere nasjonaltomantiske fremstillingene av den norske bondekulturen.

På Bokselskap.no kan du lese hele Ferdaminne på det originale landsmålet.