Tradisjonell litteratur fra 1900 – i dag
Den tradisjonelle litteraturen på 1900-tallet, altså den litteraturen som ikke er modernistisk, preges særlig av tre ting: realistiske romaner, tendenslitteratur, og dikt på fast rim og rytme. Dette er litteratur som på forskjellige måter viderefører arven etter Ibsen, Bjørnson, Kielland og de andre store realistene fra 1870 og 80-tallet.
Kort sagt
09:43
Nyrealisme 1905 – 1930
Nyrealismen, eller etisk realisme som den også kalles, er en retning innen norsk litteratur mellom 1905 og 1930. Man kan si at nyrealistene både fortsatte og videreutviklet den realistiske litteraturen fra 1870- og 80-tallet, ved å skrive om mennesker og samfunn på en realistisk måte. Grunnen til at det gjerne kalles etisk realisme, er at litteraturen på denne tiden gjerne er mer opptatt av å skrive om enkeltmenneskers moralske valg, enn å skrive samfunnskritisk.
En analyse i tre episoder. Ca. 30 minutter
Sigrid Undsets roman Jenny (1911)
Sigrid Undset er en av Norges mest kjente forfattere fra 1900-tallet. Det er vanlig å særlig forbinde henne med nyrealismen, den retningen i norsk litteratur som enkelt sagt dominerte mellom 1905 og 1930. I 1928 fikk hun nobelprisen i litteratur.
Undset skrev både historiske fortellinger om middelalderen, slik som de berømte bøkene hennes om Kristin Lavrandsdatter, og samtidsromaner, altså romaner som handler om livet på Undsets egen tid.
Samtidsromanen Jenny handler mye om det å være kvinne, og om hvordan man forholder seg til visse idealer på den ene siden, og virkeligheten på den andre.
Lydbok med tekst – 08:13
Oscar Braatens novelle «Mens hjula står» (1916)
03:13
16:00
En analyse av Cora Sandels novelle «Kunsten at myrde» (1935)
09:19
Kulturdebatten på 1930-tallet
På 1930-tallet fikk vi en hissig kulturdebatt i Norge. Debatten dreide seg om seksualmoral, barneoppdragelse og kristendommens plass i samfunnet. Det var to fronter som stod mot hverandre: De kulturradikale og de kulturkonservative. De kulturradikale var inspirert av psykologen Sigmund Freud, og mente at mennesket er styrt av ubevisste drifter, og at det er skadelige å undertrykke driftene sine, fordi det kan føre til psykiske lidelser. De radikale argumenterte derfor for at vi burde ha en friere seksualmoral og friere barneoppdragelse. De konservative forsvarte kirken og den tradisjonelle moralen, og mente at samfunnet burde styres etter kristne verdier.
Kamplyrikk 1930 – 1945
Kamplyrikk var samfunnsengasjerte motstandsdikt som ble skrevet rett i forkant av andre verdenskrig, og under krigen. Kamplyrikken er tradisjonell i sin form – den er altså skrevet på fast rim og rytme, og ikke frie vers. Diktene har et tydelig politisk eller moralsk budskap: De handler om samhold, og de oppfordrer til motstand mot nazismen og den tyske okkupasjonsmakten. Under krigen ble kamplyrikken publisert illegalt, og mange av diktene har en svært enkel form, noe som gjorde det enkelt å lære dem utenat.
04:16
Samfunnsengasjerte motstandsdikt skrevet før andre verdenskrig, og under krigen.
09:22
En analyse av Inger Hagerups berømte krigsdikt. “Aust-Vågøy” ble skrevet under andre verdenskrig, og sirkulerte illegalt under krigen. Ingen visste hvem som hadde skrevet dette diktet før krigen var over.
Etterkrigslitteratur
Etter andre verdenskrig ble det skrevet samfunnskritiske tendensromaner som på forskjellige måter tematiserte maktmisbruk og undertrykkelse. På 1950 og 60-tallet var det flere debatter i Norge om hvor grensene for ytringsfrihet skulle gå. Enkelte forfattere skrev åpent og detaljert om seksualitet, noe som første til store og sensasjonpregede rettssaker om pornografi og trykkefrihet.
05:51
Politisk engasjert litteratur på 1970-tallet
På 1970-tallet var mange norske forfattere medlemmer av det revolusjonære kommunistpartiet AKP (ml), og de skrev en type propagandapreget litteratur, som kalles sosialrealisme. Sosialrealismen har mye til felles med den realistiske tradisjonen fra tidligere: Forfatterne ønsket å beskrive virkeligheten på en sannferdig og gjenkjennelig måte. Historiene de skrev hadde en tydelig tendens, altså var det liten tvil om hva som er holdningen til forfatteren.
En del er imidlertid unikt for sosialrealismen. Det ene er at dokumentarstoff og fiksjon ofte blandes. Flere av romanene tar utgangspunkt i faktiske historiske hendelser, og avsnittene veksler mellom å være dokumentar og fiksjon. I tillegg kommer det at sosialrealismen er mer propagandapreget enn andre former for realisme. Dette er særegent for sosialrealismen på 1970-tallet.
Det ble også skrevet mye feministisk litteratur på 1970-tallet. Dette har en kulturhistorisk sammenheng: Kjønnsrollemønsteret var i ferd med å endre seg, stadig flere kvinner tok høyere utdanning, og kvinnene ble mer og mer økonomisk uavhengige. På denne tiden fikk vi flere skilsmisser, og et krav om selvbestemt abort. De fleste forfatterne som skrev feministisk litteratur, skrev på en realistisk måte: De satte problemer under debatt, ved å vise frem urettferdigheten i samfunnet.
06:52
04:39
Studiehefte om tradisjonell litteratur etter 1900
Med litteraturhistorisk stoff og tekstanalyser.
Av Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag