Norsk og andre språk

Indoeuropeiske språk, og andre språkfamilier – 09:58

Norsk er et indoeuropeisk språk, og er i familie med de fleste andre språk i Europa. Selv språk som dari og pasto i Afghanistan, eller språkene hindi og urdu, har samme opphav som norsk.

Vokaler – 04:39

Et særtrekk ved det norske språket når det gjelder uttale, er at vi har svært mange vokaler, sammenlignet med andre språk. Dette kan være en utfordring for de som lærer norsk i voksen alder.

Konsonanter – 08:49

På norsk har vi enkelte konsonanter som er uvanlige i andre språk – spesielt det som kalles «retroflekse lyder». Kj-lyden er en annen utfordring når man skal snakke norsk. I tillegg er det på norsk mulig å kombinere flere konsonanter, noe ikke alle språk kan.

Ortofoni og etymologi – 10:22

Det norske skriftspråket er påvirket av særlig to prinsipper: Det ortofone prinsippet, som handler om å skrive mest mulig slik man snakker, og det etymologiske prinsippet, som handler om at skriften skal få frem slektskapet mellom ord, og vise hvor ordene kommer fra.

Et raskt blikk på engelsk – 04:39

Engelsk er et godt eksempel på et lite ortofont språk. På engelsk finnes det gjerne mange måter å skrive samme lyd på, og én kombinasjon av bokstaver kan ofte uttales på flere ulike måter.

Valgfrihet i norsk rettskriving

En ting som kjennetegner norsk, er den store grad av valgfrihet når man skriver.

Sammensatte ord på norsk – 07:23

Et særtrekk ved det norske språket, er det at man kan lage lange og kompliserte ord, ved å slå sammen kortere ord.

Substantiv; kjønn – 05:53

Norske substantiv har tre forskjellige grammatiske kjønn. Substantiv med ulikt kjønn blir bøyd på ulike måter. På spansk og dansk, for eksempel, har substantiv kun to kjønn, og på engelsk har ikke substantiv kjønn i det hele tatt.

Substantiv; ubestemt og bestemt form – 06:33

På norsk veksler vi mellom ubestemt og bestemt form av substantiv. I samisk og i slaviske språk, for eksempel, har man ikke noe slikt skille.

Verbets funksjon; tid – 07:57

På norsk bøyer man verb først og fremst for å uttrykkke tid. Andre språk bøyer verb også for å uttrykke andre ting. Enkelte språk, som thai og vietnamesisk, bøyer ikke verb i det hele tatt.

Verbets funksjon; modus – 04:29

Noen språk i verden, f.eks spansk, kan bøye verb for å uttrykke modus – for å vise om noe er reelt eller bare tilsynelatende, litt forenklet sagt.

Om setningsledd – 07:33

En setning består av ulike setningledd. Verbalet viser for eksempel hva i setningen som blir gjort eller skjer, mens subjektet vanligvis viser hvem som «gjør noe» i setningen.

Ordstillingsspråk og kasusspråk – 11:32

Norsk er et ordstillingsspråk. I ordstillingsspråk er det rekkefølgen på de ulike setningsleddene som gjerne avgjør hva en setning betyr. Andre språk er kasusspråk. I kasusspråk er «hvordan man bøyer visse ord» viktigere enn ordstillingen, for å skape mening i en setning.

V2-regelen – 15:33

Et særtrekk ved det norsk språket, er at det finitte verbalet alltid må komme på andre plass i fortellende helsetninger. Dette er det som kalles V2-regelen. For alle som skal lære norsk, er dette et svært viktig prinsipp å kjenne til.

Ordstilling i leddsetninger og spørresetninger – 07:23

I norske leddsetninger er rekkefølgen litt annerledes enn i helsetninger når det gjelder plasseringen av setningsadverbialer som «ikke», «aldri» «kanskje», og så videre. Når vi det gjelder det å stille spørsmål på norsk, har man tre måter å gjøre dette på.