Realisme og naturalisme
På siste halvdel av 1800-tallet begynte forfatterne å skrive realistisk, samfunnskritisk litteratur. Dette er det vi kaller det moderne gjennombruddet. Det er to retninger i det moderne gjennombruddet: realismen og naturalismen. Vi har også en tidlig forløper, kalt poetisk realisme, mellom 1850 – 1870. Forfatterne i det moderne gjennombruddet satte søkelyset på dagsaktuelle temaer og samfunnsproblemer, og de skrev tekster med tydelig moralsk og politisk budskap. De skrev om overklassens falskhet og umoral, kvinneundertrykkelse, klasseskille og maktmisbruk. Fire viktige forfattere i denne epoken, er Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Amalie Skram.
8 min.
Kort introduksjon til poetisk realisme
12 min.
Kort introduksjon til den kritiske realismen
10 min.
Kort introduksjon til naturalisme
17 min.
Analyse av Amalie Skrams novelle “Karens jul”
19 min.
Sammendrag av handlingen i Henrik Ibsens Et dukkehjem (1879)
7 min.
Sammendrag av handlingen i Henrik Ibsens Gjengangere (1881)
Forfatterportretter
Bjørnstjerne Bjørnsons liv og forfatterskap – 09:20
På 1800-tallet var Bjørnstjerne Bjørnson enormt populær og innflytelsesrik, både i Norge og internasjonalt. Han levde et omreisende liv, var en aktiv samfunnsdebattant, og skrev i en rekke forskjellige sjangre. Bjørnson fikk Nobels litteraturpris i 1903.
Alexander Kiellands liv og forfatterskap – 12:33
Kielland hadde en ganske kort og intens karriere som forfatter: Kun 12 år holdt han på, fra han var 29 til han ble et par og førti.
Alexander Kielland – realistiske romaner og noveller
Alexander Kielland er en av de viktigste realistiske forfatterne fra 1870- og 80-tallet. Han skrev tendenslitteratur som satte problemer under debatt, slik Georg Brandes hadde oppfordret til. I romaner og noveller viste han særlig frem borgerskapets dobbeltmoral og hykleri. Kielland skriver i en elegant stil, og samfunnskritikken kommer særlig frem gjennom detaljerte beskrivelser og ironisk humor.
Alexander Kielland, Gift (1893)
Alexander Kielland realistiske roman Gift (1883) er en kritikk av borgerskapets falskhet, og av hvordan skolen på Kiellands tid dreper elevenes kreativitet og selvstendighet. Romanen har blitt stående igjen som et av de mest sentrale verkene fra realismen på 1870- og 80-tallet.
Videoserien er en analyse av denne berømte romanen.
13:22
Kiellands novelle «Ballstemning» er et godt eksempel på litteratur fra kritisk realisme på 1870- og 80-tallet. Handlingen er lagt til Paris, og den tematiserer klasseskille og sosial urettferdighet.
23:23
Novellen «En god samvittighet» handler om en rik overklassedame som har fått det for seg at hun skal gi penger til de fattige, men som fullstendig mister lysten når hun erfarer at fattige mennesker ikke er slik hun har forestilt seg. Novellen kritiserer borgerskapets hykleri og dobbeltmoral. Legg særlig merke til hvordan Kielland viser frem forskjellen mellom rike og fattige gjennom detaljerte beskrivelser av folk og gjenstander.
19:51
Kiellands roman Garman og Worse er en av 1800-tallets mest kjente realistiske romaner. Garman og Worse er en kollektivroman, noe som vil si at den ikke har én enkelt hovedperson, men at den handler om flere forskjellige personer i samme miljø. I dette kapittelet beskrives to begravelser vekselvis, og Kielland viser på denne måten frem hvordan rike og fattige behandles ulikt.
10:07
Poetisk realisme
Camilla Collets roman Amtmannens døtre, fra 1854, regnes som den første tendensroman i norsk litteratur. Boken er et eksempel på den forsiktige samfunnskritikken fra epoken vi kaller «poetisk realisme», som er en overgangsfase mellom romantikk og realisme. Her er noen utdrag fra romanen.
13:13
Etter å ha sett «kort sagt»-videoen over, kan du se denne, for mer detaljer.
15:41
Om realistiske og naturalistiske trekk i Ibsens Gjengangere. OBS: Denne videoen blir snart erstattet med en ny.
Lydbok med tekst – 15:50
Amalie Skrams novelle «Karens jul» (1885) handler om en fattig, hjemløs tigger som forsøker å overleve på gaten om vinteren. Novellen er en av de mest kjente tekstene fra naturalismen på 1880- og 90-tallet.
Intertekstualitet
Mange har bemerket likhetstrekkene mellom Amalie Skrams naturalistiske novelle «Karens jul» og den danske forfatteren H.C. Andersens romantiske eventyr «Den lille piken med svovelstikkene» (1848).
04:10
Georg Brandes – «problemer under debatt»
I 1871 holdt den danske litteraturkritikeren Georg Brandes en forelesningsrekke om litteratur, der han oppfordret forfatterne til å «sette problemer under debatt». Det han mente med dette, var at man nå burde legge romantikken bak seg, og heller skrive om samfunnsproblemer. Dette regnes som begynnelsen på det moderne gjennombruddet i Skandinavia.
04:16
Bjørnstjerne Bjørnson – «å være i sannhet»
I 1877 holdt Bjørnstjerne Bjørnson en berømt tale i Studentersamfunnet i Oslo. Her går han til angrep på den offisielle religionen, skolevesenet og autoritetene i samfunnet, og ber studentene om å være oppriktige mot sine egne overbevisninger og «å være i sannhet». I talen ser man tydelig inspirasjon fra den danske filosofen Søren Kierkegaard. Her er to utdrag fra talen.
Realisme og naturalisme – sannheten som ideal
Slik følelser var det viktigste i romantikken, kan sannhet sies å være det viktigste i realismen og naturalismen. Forfatterne ville ikke lenger skjønnmale virkeligheten, slik romantikerne hadde gjort. Nå ville de beskrive hvordan de mente verden virkelig er. Det var mye i samfunnet på denne tiden som det ikke var regnet som pent å snakke om, og forfatterne skrev om disse tabubelagte tingene. I romaner, skuespill og noveller viser realistene hvordan pene, borgerlige fasader egentlig skjuler umoral og undertrykkelse. I det moderne gjennombruddet vises denne skjulte siden samfunnet frem.
Idealet i det moderne gjennombruddet var å være sannferdig. Dette betyr å være ærlig og redelig overfor andre, men også å være sannferdig mot seg selv. Å være sannferdig mot seg selv betyr å lever slik man virkelig ønsker, og ikke bare slik som det blir forventet av andre at man skal leve. Inspirert av den danske filosofen Søren Kierkegaard har realistene et ideal om å være i sannhet. Dette betyr at man har et “sant” forhold til sitt eget liv, at man fullt og helt går inn for det livet man har valgt seg, og tar de fulle konsekvenser av de valg man gjør. Å være “usann” betyr i denne sammenheng at man går halvhjertet og lunken gjennom livet.
Oppgaver om realisme og naturalisme
Her finner du oppsummeringsoppgaver, samarbeidsoppaver og skriftlige oppgaver om realisme og naturalisme.
Studiehefte
Her finner du viktig litteraturhistorisk stoff om realismen og naturalismen. Realismen og naturalismen er et veldig eksamensrelevant tema, så du bør arbeide mye med dette.
Studieheftene på Videoteket kan brukes og distribueres fritt, av skoler, elever, privatister og andre som er interessert.
Videre lesing
Andersen, Per Thomas, 2001: Norsk litteraturhistorie, Oslo
Haarberg, Jon, Tone Selboe, Hans Erik Aarset, 2007: Verdenslitteratur. Den vestlige tradisjonen, Oslo
Fidjestøl, Bjarne, Peter Kirkegaard, Bjarne Aa. Aarnes, Asbjørn Aarseth, Leif Longum, Idar Stegane, 1996, Norsk litteratur i tusen år, Gjøvik
av Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag