Amalie Skrams novelle «Karens jul» (1885)

Om naturalistiske trekk i novellen, når det gjelder innhold og form

Novellen «Karens jul» er skrevet av Amalie Skram. Den kom ut i 1885, i et julenummer av den danske avisen Politiken, og er et godt eksempel på naturalisme.

Tematikk i «Karens jul»

Et av temaene «Karens jul» ser ut til å ta opp, er fattigdom og elendighet i samfunnet, og hvor sårbare de fattige er. Dette er et tema som også tas opp i veldig mye annen naturalistisk litteratur.

Et annet tema er muligens også hvor lite naturen eller universet bryr seg om enkeltmenneskers skjebne, eller hvor likegyldig naturen er når det kommer til hvordan det går med deg og meg som individer.

Et tredje mulig tema kan være determinisme – hvordan livene våre, og kanskje særlig livet til de svakeste i samfunnet, blir bestemt av arv og miljø. Det ser ut til at Karen dør fordi livet rett og slett har gitt henne dårlige forutsetninger for å klare seg, når det gjelder arv og miljø. Hun er født fattig, har sannsynligvis blitt tidlig foreldreløs, og mangler et nettverk av folk som kan hjelpe henne. Når hun så blir hjemløs og havner på gata med barnet sitt, er hun så uheldig å bo i et land hvor det kan bli skikkelig kaldt. Har livet gitt en dårlige kort på hånden, ser novellen ut til å si, finnes det lite man kan gjøre selv, for å forandre sin skjebne.

Budskap i «Karens jul»

Et mulig budskap i «Karens jul», som er typisk for tiden novellen ble skrevet i, kan være at vi som samfunn ikke gjør nok for de som er svakest, de som faller utenfor, og er fattige, arbeidsløse eller hjemløse.

Et annet og mer naturalistisk budskap, kan være at verden er et hardt og brutalt sted, som ikke tar hensyn til hva som er rettferdig eller riktig. I «Karens jul» ser hverken samfunnet eller naturen ut til å bry seg noe særlig om de mest sårbare. Ingen hjelper dem, og det er rimelig å tenke seg at forfatteren synes dette er dårlig.

Miljø

Handlingen foregår på en av kaiene i Kristiania, en eller annen gang i løpet av 1800-tallets siste halvdel. Dette et miljø hvor mange prostituerte, alkoholiserte og hjemløse folk pleide å henge, så vi befinner oss blant mennesker som tilhører samfunnets lavere sosiale lag.

Rekkefølge, fortellertype og synsvinkel

Når det gjelder rekkefølgen ting fortelles i, blir historien fortalt kronologisk, altså i riktig rekkefølge fra start til slutt, og når det gjelder fortellertypen, har novellen en autoral, allvitende forteller. Fortellerstemmen står utenfor handlingen, og kan lese tankene til minst én av novellens personer. Synsvinkelen ligger hele tiden hos politimannen i «Karens jul». Vi får bare vite hva han tenker; Karen og hennes skjebne får vi bare se utenfra – vi blir tilskuere til det som skjer med henne. I «Karens jul» får vi se fattigdommen og elendigheten i samfunnet, men vi får ikke oppleve den fra innsiden, fra perspektivet til en som selv er fattig.

Naturalistiske trekk i «Karens jul» – innhold

Lavere sosiale lag

Amalie Skrams novelle skildrer samfunnets lavere sosiale lag, de som på mange måter er på bunnen av samfunnet.  I «Karens jul» handler det om fattige mennesker som fryser i hjel på gata fordi det er kaldt.

Fattigdom og elendighet – et tema

Fattigdom og elendighet kan sies å være et hovedtema i denne novellen, og dette er også et av de vanligste temaene i naturalismen for øvrig.

Determinisme – arv og miljø

Naturalismens deterministiske menneskesyn kommer frem i «Karens jul» – altså tanken om at menneskers liv og skjebne blir bestemt av arv og miljø. Karen er født fattig, hun mangler et nettverk av familie eller venner som kan hjelpe henne, og samfunnet hun lever i gjør lite for å hjelpe de fattige. På grunn av arv og miljø ser Karen ut til å ha havnet i en håpløs situasjon, der hun kun har dårlige alternativer å velge mellom. Resultatet er død og undergang for både henne og barnet hennes.

Pessimistisk syn på menneske og samfunn

Menneske- og samfunnssynet i novellen ser ut til å være ganske mørkt og pessimistisk. Karen befinner seg som sagt i en håpløs situasjon hun ikke kan velge seg ut av, og det som skjer fører heller ikke med seg noe positivt, noe som kunne ha gjort at deres død i det minste fikk en slags mening. Ingen ting blir endret. Politimannen er rask til å tenke at det kanskje var like godt at det gikk som det gikk, og heller ikke storsamfunnet ser ut til å bry seg.

Naturalistiske trekk i «Karens jul» – form

Dialekt og sosiolekt

En annen ting som bidrar til å skape denne «virkelighetseffekten», og som er et spesifikt naturalistisk trekk, er det at Amalie Skram lar Karen og politimannen snakke dialekt eller sosiolekt i replikkene. Selve originalteksten til Skram er på dansk, noe som var vanlig i 1885, men i dialogene mellom Karen og politimannen, snakker begge disse på en «naturtro» måte – slik vanlige folk i Oslo-området gjerne snakket på 1800-tallet.

Det grove og vulgære

I tillegg til detaljerte beskrivelser og bruk av dialekt og sosiolekt, er det også et naturalistisk trekk at Skram ikke kvier seg for å skildre det som er grovt eller vulgært. For eksempel får vi lese at Karen, mens hun snakker med politimannen, snyter seg i fingrene og tørker av snørret på skjørtet sitt, … og i slutten, når politimannen finner Karen og det lille barnet døde, blir leserne slett ikke spart for grusomme detaljer: «De var stendøde begge to. Barnet lå opp til moren og holdt ennå i døden brystet i munnen. Nedover dets kinn var der fra brystvorten silt noen dråper blod som lå størknet på haken».

For å få en opplest lydbokversjon av novellen, med tekst på skjermen, kan du følge denne lenken. Språket i lydboken er modernisert.

For å lese Amalie Skrams «Karens jul»  i historisk korrekt og original form, kan du gå til Bokselskap.no.

Les mer om Amalie Skram på Store Norske Leksikon.