Språklige virkemidler

Formålet med språklige virkemidler er å forsterke, gi kraft, gi positive eller negative assosiasjoner, eller å bedre forståelsen. På norsk skriftlig eksamen er én av mange ting man skal gjøre, ofte å gjøre rede for og reflektere over bruken av språklige virkemidler i en tekst. Når man skriver på eksamen, er det også bra å kunne kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping.

Noen språklige virkemidler det er nyttig å kjenne til

• metafor: å bruke et ord eller uttrykk i overført betydning: «Jeg er en båt uten vind. Du var vinden»
• simile: sammenligning: «Du er som en båt uten vind.» «Jeg var sulten som en ulv.»
• allegori: en utvidet metafor. Hvis et helt kapittel i en roman, for eksempel, eller en hel film, er en metafor i seg selv, kaller man det allegori.
• allusjon: en underforstått referanse til noe kjent – en kjent person, en film, en bok, eller noe annet. Å kalle en sviker for «en Judas» er en allusjon til Bibelen. Å bestille en «dry Martini, shaken not stirred» blir oppfattet som en allusjon til James Bond.
• Ironi: ironi i sin enkleste form er å si det motsatte av hva man egentlig mener, på en slik måte at den egentlige meningen skinner gjennom. Hvis noen for eksempel sier «ja, det er en fin verden vi lever i» med en oppgitt tone, er det trolig ironisk ment. Ironi brukes gjerne enten for å understreke et poeng, eller for å være morsom.
• Sarkasme: Grov spott eller hån. Hensikten med sarkasme er å være spydig. Kan være ironisk, men trenger ikke være det.
• Besjeling: En metafortype der man gir noe konkret (slik som dyr eller ting) menneskelige egenskaper. «Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine», «Solen smilte til oss»
• Personifikasjon: En metafortype der man gir noe abstrakt menneskelige egenskaper. «Kjærligheten overvinner alt», «Sannheten seiret til slutt», «Døden venter på oss alle»
• Anafor: En type gjentagelse; det å begynne flere etterfølgende setninger på samme måte. «Det er urettferdig; det er dårlig skattepolitikk; og det er Arbeiderpartiet imot».
• Hyperbol: Overdrivelse. «Jeg er så sulten at jeg kunne spist en hest», «Jeg måtte vente en evighet på toget», «Jeg har spurt henne tusen ganger».
• Retorisk spørsmål: Et spørsmål man ikke forventer svar på, fordi svaret er underforstått. «Ønsker vi virkelig en verden som er ødelagt av forurensning?»
• Kontrast: motsetninger. Himmel / helvete; gammel / ung; rik ; fattig; klok / dum

Videre lesing

Aristoteles: Retorikk. Oversatt av Tormod Eide, Vidarforlaget, 2006

Andersen, Øivind: I retorikkens hage. Universitetesforlaget, 2003

Bakken, Jonas: Retorikk i skolen. Universitetesforlaget, 2020

Eide, Tormod: Retorisk leksikon, Universitetsforlaget, 1990

Kjeldsen, Jens E.: Retorikk i vår tid. En innføring i moderne retorisk teori. Spartacus Forlag, 2015