Oppgaver om norrøn litteratur

Repetisjonsoppgaver

  1. Hva heter de tre viktigste sjangrene norrøn litteratur?
  2. Når var norrøn tid?
  3. Når var vikingtiden?
  4. Når var middelalderen?
  5. I hvilken bok finner vi eddadikt?
  6. Hva handler boken Den yngre Edda om?
  7. Hva handler Snorre Sturlasons bok Heimskringla om?
  8. Nevn et heltedikt fra Den eldre Edda
  9. Hva kalles kongeslekten som Heimskringla forteller om?
  10. Én av kongesagaene i Heimskringla er veldig mye lenger enn de andre. Hvilken saga  er det?
  11. Hvor blir Den eldre Edda kalt Codex Regius?
  12. Hvilke to hovedtyper sagaer finnes?
  13. Hvorfor ble den norrøne overlevert muntlig, og ikke skrevet ned allerede i vikingtiden?
  14. Når ble den norrøne litteraturen nedskrevet?
  15. Hva slags verdier var spesielt viktige i det norrøne samfunnet?
  16. Forklar hva som kjennetegner sagastilen. Gi konkrete eksempler fra en saga du har lest.
  17. Hvordan blir nye personer som regel introdusert i sagaene.
  18. Hva kjennetegner skaldekvad?
  19. Beskriv innholdet i tre dikt fra Eldre Edda.
  20. Hva slags rim finner vi i norrøn poesi?
  21. Hva vil det si at sagaene ofte veksler mellom referat og dialog?
  22. Eddadikt og kvad bruker ofte virkemiddelet «heiti». Hva er dette?
  23. Hva er forskjellen på virkemidlene «heiti» og «kenning»?
  24. Hva vil det si at sagaene gjerne inneholder ellipser? Kan du nevne noen konkrete eksempler på ellipser fra en saga du har lest?
  25. Hvordan kan skjebnetroen vises i sagaer?
  26. Det er to teorier om hvordan sagaene har blitt til – «bokprosateorien» og «friprosateorien». Hva går disse teoriene ut på?

Arbeidsoppgaver

1) Sagalitteratur

Ta utgangspunkt i en saga du har lest, og skriv en tekst der du forklarer hvordan denne sagaen er typisk for sagasjangeren. Inneholder fortellingen hedenske elementer? Hva kan du si om stilen? Virker det som om den kristne nedskriveren har villet sette sitt preg på historien? Hvis sagaen forteller om en konflikt: Hva er utgangspunktet for konflikten, og hva handler den dypest sett om?

2) Sammenligning av  personer fra sagalitteraturen

Enten alene eller i grupper: Sammenlign personskildringene på tvers av ulike sagaer. Dere kan lese to eller flere islendingesagaer, eller to eller flere kongesagaer. Er det noe som gjerne er likt i måten personene karakteriseres på? Hva er forskjellig? Tror dere forfatterne har hatt noen spesiell intensjon med å beskrive personene på denne måten?

3) Snorre Sturlason

Snorre Sturlason er det viktigste forfatternavnet fra norrrøn litteratur. Oppsøk ulike kilder, slik som litteraturhistoriebøker og artikler på nettet, og finn ut hvem han var, hvilke tekster han har skrevet, og hvilken rolle han spilte på Island på 1200-tallet. Skriv et forfatterportrett, eller presenter dine funn som et muntlig foredrag.

5) Sagatrekk i en kongesaga

Ta utgangspunkt i tekstvedlegget, og forklar hva som gjør denne teksten typisk for sagalitteraturen, både når det gjelder stil og innhold.

 

Utdrag fra «Sagaen om Olav Tryggvason» i Snorres Kongesagaer

I utdraget er den mektige Håkon jarl i Trøndelag på flukt fra den hensynsløse kong Olav Tryggvason, sammen med sin trell (slave), som heter Kark. De to har gjemt seg på gården til en venn av Håkon jarl, i grisebingen – det eneste stedet de vet at Olavs menn ikke vil lete. Olav og mennene kommer, men finner ikke Håkon. Mens de ligger gjemt i grisebingen hører både Håkon jarl og Kark at Kong Olav lover både rikdom og ære til den som kan skade Håkon. Så reiser kong Olav videre.

Kong Olav drog bort da det ble kveld. Om natta holdt jarlen seg våken, Kark sovnet og skreik fælt i søvne. Da vekte jarlen ham og spurte hva han drømte. Han sa: «Jeg var på Lade nå, og Olav Tryggvason la en gullring om halsen på meg.» Jarlen svarte: «Det viser at Olav Tryggvason kommer til å lage en blodrød ring om halsen på deg om du møter ham. Ta deg i vare for det. Av meg skal du få bare godt som alltid før, svik meg nå ikke.» Etter dette våkte de begge to, liksom den ene våkte over den andre.

Men da det lei mot dag, sovnet jarlen, snart tok han til å skrike fælt, og det ble så mye av det at jarlen satte hælene og nakken innunder seg som om han ville reise seg opp, og skreik høyt og uhyggelig. Kark ble redd og fælen, han tok en svær kniv han han hadde i beltet og kjørte den gjennom strupen på jarlen og skar den ut igjen.

Det ble Håkon Jarls død. Etterpå skar Kark hodet av jarlen og løp sin veg; dagen etter kom han inn til Lade og gav jarlens hode til kong Olav. Han fortalte også alt det som hadde hendt mellom ham og Håkon jarl, og som er skrevet her ovenfor. Da lot kong Olav ham føre bort og lot hogge hodet av ham.

[…]

Nå ble det slik makt i det fiendskapet trønderne kjente for Håkon jarl at ingen fikk lov til å nevne ham uten å kalle ham den vonde jarlen, og det navnet holdt seg lenge etterpå. Men en får si som sant er om Håkon jarl, at det var mange ting ved ham som gjorde ham til en dugelig høvding, først stor ætt, og så vett og kunnskaper til å bruke makten, mot i kampen og lykke til å vinne seier og drepe sine fiender. Så sier Torleiv Raudfellsson:

Håkon! vi vet ikke

under månens veier

større jarl enn du er.

Ved strid du steg til makten

Ni edlinger har du

sendt til Odin. Ravnen

eter av lik du gav den,

og du ble landrik herre.

Håkon Jarl var gavmild som få, og det var en ren ulykke som førte slik høvding til den død han fikk. Men det som mest gjorde at det gikk som det gikk, det var at nå var tida kommet da blotskap og blotmenn skulle fordømmes, og hellig tro og gode seder skulle komme i stedet.